tirsdag 1. mars 2011

Det var en gang...

Det var en gang en Konge med en overfylt garasje som opptok store deler av hans tid. Den bestod av datidens moderne biler og duppeditter.


Det opptok mye av hans tid, helt til han møtte kvinnen i sitt liv.
De levde vel forlikte i mange år, før de fikk sin førstefødte, en Prinsesse....




Prinsessen vokste opp til å bli en ung, lovende pike som ble vartet opp i tide og utide, og fikk tilnavnet Prinsesse Vilje....  Så begynte det å komme søsken, først en prinsesse, og så en prins. Prinsessen var ikke videre lykkelig over å bli storesøster, og forklarte sin mor anstendig, at nå kunne det ikke komme flere å dele riket med.
Det gjorde det (heldigvis) heller ikke, men Prinsessen tok rollen sin med hevet bryn og stolhet, for hun ble jo glad i disse krypene.   Hadde Kongen og Dronningen klart å gjøre henne en anelse bortskjemt?    *gisp gjennom salen*



I de kommende årene, gikk det meste Prinsesse Vilje sin vei. Hun fikk det største soverommet, hun sneik seg unna glatt ansvaret for trøbbel hun forårsaket og furtet... Og furtet... Og furtet...
Prinsessen møtte gutter. De hentet henne hjemme, og fraktet henne pent hjem, og lot Prinsessen bruke dem som tards hvis hun kom for sent hjem.



Prinsessen skaffet seg også en familie, med 3 vakre, skjønne barn (sånn objektivt sett...), og til og med en jobb. Hun som alltid hadde trodd hun kunne bo hjemme på pikerommet til hun skulle ta over som Dronning... Akk og ve for et rabalder det måtte ha blitt......

Nå er det ingen hemmelighet lengre, at dette eventyret handler om meg selv, sjokkerende nok.. :P
Jeg har (og har alltid hatt) mine goder sider også, men jeg har en 3-åring i meg... En innestengt en, som jeg velger å tro er et traume fra for mye eksos eller noe... Jaja, jeg kan jo håpe.
Men alle har vel sin indre 3-åring? En som furter hvis ting går feil vei? Eller hvis noen ikke gir deg vilja di?
Jeg har blitt mye bedre nå, og håper jeg snart kan friskmeldes fra dette furte-syndromet. Jeg vet at kanskje 5-6 av dere som leser dette tenker noe som: "Herregud og jøye meg og bedring hvor??", men nå har det gått opp for meg. Jeg trengte bare høre det ofte nok!

I denne rekreasjonstiden, så trenger jeg oppmuntring! Ønsker meg din verste furte-historie, om deg selv selvfølgelig!  Bare for at jeg skal kunne heve brynet over deg....