Jeg har en gravid søster, gravid barndomsvenninne, gravidE barselvenninner (hvorav den ene føder i morra. Lykke til, kjære Monica, skal tenke masse på deg)
Facebook er oversvømmet av UL-bilder (ultralyd for de som ikke visste.... :P ) med horder av gratulasjoner, som jeg selvfølgelig henger meg på, tall fra dopplere, og ja, jeg ser "Jordmødrene" i smug og holder pusten og presser med dem, mens jeg kjenner lysten etter å føde igjen komme...
Altså, misforstå meg rett, jeg har ingen planer om å kaste meg ut og inn i baby-boom'n av den grunn, men finnes det egentlig noe deiligere enn nyfødtlukt? De knøttsmå nurkene som patter på puppen og så vidt knitrer, bæsjer, gulper og skriker?
Jeg storgleder meg til å bli tante for første gang, og allerede nå hører jeg VISA-kortet være andpusten og livmora rope etter ny morkake på besøk!
(ignorer mine sexy overarmer, jeg var gravid, trente lite og spiste for 7 kraftige mannfolk....)
Men det er også her savnet mitt stopper......... Jeg elsker ungene mine overalt, ville ikke bytta de bort for alt i verden, men det er jo ingen hemmelighet at nyfødttiden er kort...... Når jeg tenker tilbake på pupp-avvenning, trassalder, klatring for så å falle ned og gi a mor hjerteinfarkt og stressturer man egentlig ikke trenger til legen... Så kommer tiden med barnehage og skole, minitrim, kor, dans, ski, alt man må gjøre "frivillig" for klassetrinnene, og oppkastsjuken... Grøsse meg gru.... Det er hektisk, men går fint med mine 3.. Enn så lenge... Jeg ser for meg en brukt taxi-minibuss, helst 16-seter, som har gått omtrent 500.000 km, trødd brytende mætt mæ unger (ikke bare mine, men også naboens, klassevenner osv osv fordi vi så flott laget avtale om å dele på kjøring..... ), og meg sjøl som sjåfør om noen år.. Og dette skal jeg i tillegg til å jobbe?
For å ta en Jan Thomas: OH MY GOD! Nei, 3 unger er nok, og jeg har jo selvfølgelig verdens vakreste og beste unger til å videreføre slekta. Til og med av begge kjønn har jeg vært så heldig å få!
Så hvorfor kan det ikke trompes gjennom en ny lov om surrogati i landet her? Jeg, som i følge gynekologen min, har en perfekt hybel og utgang fra den, kunne gjerne lånt bort magen min til noen som ikke er like heldige som meg. For en lykke det hadde vært, å hjelpe noen å få oppleve livets under....
