Husmorferie på Mallorca

Frøkna har herved vært på sin første husmorferie... Helt grusomt å være borte fra ungene ei hel uke, og enda verre når de gråter i telefonen, men det gikk da det og... :) Hadde en helt strålende tur med Mallorca's beste værstart i april på 15 år, og hyggelige mennesker.

Reiste fra Gardermoen med Tone og Magnus, som skulle møte resten av Reaper Racing der nede for å sykle. Et perfekt utgangspunkt for en aktiv *host host* sjel som meg! Jeg hadde mange timer på terrassen med bokbunken min og noen timer på øyet.  (tror egentlig det ble litt mer enn noen timer.....)

Resulterte, naturlig nok, i en meget rød ryggtavle, men slik måtte det nå bare bli når jeg ikke hadde noen i umiddelbar nærhet til å smøre meg. Prøvde riktignok å få bassenggutten til å smøre meg når han malte naboterrassen, men "no inglesa" var svaret....... :P

Her renser "Pablo" bassenget om morran, og dette satt jeg og så på mens mitt eminente reisefølge skulle bli klar for frokost.....................

Sånn gikk nu dagan.......

Sånn så stranda ut, og den var laaaaaaaang..

Så fikk Magnus og jeg en super ide om å GÅ (jada, du leste riktig......) inn til Palma by.. Magnus antok det var sånn ca 6-7 km. Så tre timer og 12 km senere var vi fremme.......

Slik så jeg ut da jeg fortsatt var i god tro om at det var bare 6 km inn til byen...

Cruiseskipene kom aldri nærmere, nakken min ble rødere, og vi tok ei pustepause....

Jeg fikk vandre alene (skjønner ikke hvorfor......?) på et kjøpesenter med en fantastisk barnetøybutikk...Vi snakker type Gant, RL, CK, Hugo Boss, Hilfiger osv osv osv. (og ja, de var ekte, dette var ikke en gatesjappe i tyskerkvartalet) Kunne fort blitt medlem av Luksusfellen om jeg ikke visste Magnus satt ute på gata og egentlig ville gå...

 Jeg fikk is i premie av Magnus fordi jeg var flink pike og nesten ikke var sur på gåturen....

Vi tok taxi tilbake til hotellet. Jeg sov en bikk mens Magnus heiv seg inn i hått sykkelpanty og vispa litt.... :P    (faguttrykk på sykkelspråket......... Hehe)

Hadde hyggelig samvær til frokost og middag av resten av sykkellaget med de kule draktene! (Fortsatt in the mood of smisking for å få meg en sånn drikkeflaske...)

Ellers gikk dagene og kveldene for seg med middag, dessert, øl, vin, cava, sove, frokost, sole, sms fra Magnus ( "lunsj nå på Dino's?" ), lunsj....... 

Her spiste vi lunsj stort sett hver dag. Hotellet i bakgrunnen.

                                                                                

Måtte jo ta en avskjedsøl i sola...

Meg, litt øl og mye utsikt til fotballbana der de lokale heltene trente...

Reisefølget mitt, Mægnsss.

Flere bilder kommer når jeg orker å løfte rompa ut av sofaen... En sånn tur tar nemlig på nemlig!

Hadde en flott flytur hjem med en koselig herremann ved min side som fikk turen til å bli noget avkortet.   Antar vi hadde et skravlenivå på høyde med en vinkveld med jentene......... ;)

Det var en gang...

Det var en gang en Konge med en overfylt garasje som opptok store deler av hans tid. Den bestod av datidens moderne biler og duppeditter.

Det opptok mye av hans tid, helt til han møtte kvinnen i sitt liv.
De levde vel forlikte i mange år, før de fikk sin førstefødte, en Prinsesse....

Prinsessen vokste opp til å bli en ung, lovende pike som ble vartet opp i tide og utide, og fikk tilnavnet Prinsesse Vilje....  Så begynte det å komme søsken, først en prinsesse, og så en prins. Prinsessen var ikke videre lykkelig over å bli storesøster, og forklarte sin mor anstendig, at nå kunne det ikke komme flere å dele riket med.
Det gjorde det (heldigvis) heller ikke, men Prinsessen tok rollen sin med hevet bryn og stolhet, for hun ble jo glad i disse krypene.   Hadde Kongen og Dronningen klart å gjøre henne en anelse bortskjemt?    *gisp gjennom salen*

I de kommende årene, gikk det meste Prinsesse Vilje sin vei. Hun fikk det største soverommet, hun sneik seg unna glatt ansvaret for trøbbel hun forårsaket og furtet... Og furtet... Og furtet...
Prinsessen møtte gutter. De hentet henne hjemme, og fraktet henne pent hjem, og lot Prinsessen bruke dem som tards hvis hun kom for sent hjem.

Prinsessen skaffet seg også en familie, med 3 vakre, skjønne barn (sånn objektivt sett...), og til og med en jobb. Hun som alltid hadde trodd hun kunne bo hjemme på pikerommet til hun skulle ta over som Dronning... Akk og ve for et rabalder det måtte ha blitt......

Nå er det ingen hemmelighet lengre, at dette eventyret handler om meg selv, sjokkerende nok.. :P
Jeg har (og har alltid hatt) mine goder sider også, men jeg har en 3-åring i meg... En innestengt en, som jeg velger å tro er et traume fra for mye eksos eller noe... Jaja, jeg kan jo håpe.
Men alle har vel sin indre 3-åring? En som furter hvis ting går feil vei? Eller hvis noen ikke gir deg vilja di?
Jeg har blitt mye bedre nå, og håper jeg snart kan friskmeldes fra dette furte-syndromet. Jeg vet at kanskje 5-6 av dere som leser dette tenker noe som: "Herregud og jøye meg og bedring hvor??", men nå har det gått opp for meg. Jeg trengte bare høre det ofte nok!

I denne rekreasjonstiden, så trenger jeg oppmuntring! Ønsker meg din verste furte-historie, om deg selv selvfølgelig!  Bare for at jeg skal kunne heve brynet over deg....

Flanell eller ikke flanell...

....det er spørsmålet.......

Det er vel ingen hemmelighet at 90% av Norges mannlige befolkning, har ei rutete flanellskjorte, og det er faktisk moderne. Hælle måne, som de sier i Østfold, men det er faktisk moderne.
Faktisk såpass så jeg kasta meg på den lille delen av Norges kvinnelige befolkning som joina trenden. Jeg kjøpte meg en rutete tunika, i bomull sådan, men jeg var strålende fornøyd, og fikk faktisk kommentarer på at den var fin.

Så dukker det opp en alfa-male (jaja, la han tro det... :P ) som slenger inn en kommentar om at tunika'n min faktisk er ei tømmerhuggerskjorte som mangler lomme til tobakken!! Og jeg røyker ikke en gang!!
Og jeg er blitt offer for mobbing... Jeg er ler riktignok, men jammen er jeg delvis bitter over at en mann, EN MANN, kommenterer klærne mine!
Bedre blir det ikke av at jeg klarer å presse hodet litt hardt i veggen mens jeg spasme-ler, og dermed var lista lagt for mer morsomme vitser, og det greide han med glans når han dro frem den gode, gamle isoporhjelmen... Sånne vi brukte for 20-25 år siden, som knakk for et godt ord hvis du kom litt for fort ned veien og ikke var kompatibel til å svinge på sykkelstyret.. Nei, ikke selvopplevd........


For å kjøre hele vitsen komplett, så dro jeg i vei et bilde av antrekket med Crocs, men det slo ikke ann gitt... Jeg dro spøken for langt....... Men jeg kan skylde på pappa, for det er veldig arvelig å overdrive historier......
Jaggu godt jeg er født med ekte pokerface!

Men jeg er litt svak for disse skjortene... Begge gutta kjørte stil på julaften selvfølgelig:

Så flanell, eller ikke flanell...? Brenn i helvete jævla flanellsfaen som gjorde så jeg likegodt kan putte TUNIKA'n min i UFF-containeren!!!!

Harrydyret kjemper...

..selv om jeg egentlig veit at de fleste synes jeg er harry, nettopp på grunn av min skaptilværelse som råner..

Begynte min karriere som rånebærte i en alder av 14-15 år, i Golf 2 mener jeg å lokke frem når jeg lukter på såpa som henger på veggen på do på jobb. Den lukter nemlig 'Baum.....  Egentlig grøsser jeg, men jaggu har jeg hatt mange artige timer i bilen.
Da jeg var 16, fikk jeg en kjæreste, en ordentlig en, som faktisk kjørte Audi S4! Husker hvordan stoltheten over å bli henta på skolen av han dro meg i rak holdning.... I årene som fulgte ble det mange rånegutter som okkuperte tiden min. Basskasser som dura og vibererte så jeg kjente gårsdagen middag hoppe i bringa. Timesvis kjørte vi rundt og stod på linje med andre likesinnede. Når jeg tenker etter, så tror jeg nesten det var bilene som gjorde meg forelska, og jeg er über glad jeg faktisk har noe som kalles hørsel den dag i dag.

Så møtte jeg en anna råner, med Sierra (jada, påvirkning til mitt første bilkjøp, FØR jeg hadde begynt med lappen sjøl...) og brått var rånerbilen bytta ut med familiebil, og det har jeg jo fortsatt.
Men jeg drømmer om å kunne leve ut harrydrømmen min! Få meg en bil jeg kan bruke, uten unger ombord og kun under trygge omstendigheter selvfølgelig, hardt.
Nå er vel ikke drømmen min helt umulig, siden pappa har utlånbare midler i garasjen, men jeg vil ha sjøl!

På den ændre sia, så bor det et anna dyr i meg.. Et skummelt dyr som kjemper med Harrydyret, nemlig det beryktede LUKSUSDYRET! Jeg vil kjøre standsmessig!!! Jeg vil ha en XC60... Og en V70R... Harry møter Luksus i en og samme tanke... Okei, det er Volvo begge deler, men dog...

Innspill ønskes, helst ingen fornuftige......

I blandt reiser Mirakel og jeg til byen for å røyke. Eller Mirakel røyker, utenfor bilen, mens jeg står og hutrer. Så setter vi oss inn i bilen, skrur av antiskrensknappen og drar litt i brekket.. Lurer på hva de ordentlig rånerene tenker, der det kommer 2 damer med V50 brekkende... Antar de tenker "Hu dama der skulle aldri hatt lappen", mens vi i bilen fniser oss gjennom og hører på ToyBox.
Ja, det er harry, men jeg hakke wonderbaum, spoiler eller basskasse. Derimot har jeg 3 bilstoler, masse dogg og faktisk oppgradert utgave av stereoanlegg, men til mitt forsvar, så fulgte det med utstyrsutgaven jeg valgte da jeg kjøpte bilen.

Men som den pliktoppfyllende småbarnsmora jeg er, så har jeg innimellom råner og luksus, så er det det praktiske, billige og store som tiltrekker meg.. En Touran (til tross for at det hører under kategorien VAG), en Ford S-max, eller en 7-seter i samme sjanger, hadde vel vært det lureste?
Jeg elsker V50'n min (noen ganger hvertfall...) men den på størrelse med en middels markask... 3 bilstoler i baksetet krever meg for 10 minutter ekstra tid om morran, og ikke er det lov å koble ut airbagen heller.

Så, jeg trenger en ny bil... Hvem kan dekke mine behov for både harry, luksus og fornuft???

Det graveres og fødes......

Kjære min Gud, jeg er omringet av gravide, og til tross for min påståelige "JEG ER FERDIG MED Å FÅ BARN", så napper det litt i eggstokkene mine...
Jeg har en gravid søster, gravid barndomsvenninne, gravidE barselvenninner (hvorav den ene føder i morra. Lykke til, kjære Monica, skal tenke masse på deg)
Facebook er oversvømmet av UL-bilder (ultralyd for de som ikke visste.... :P ) med horder av gratulasjoner, som jeg selvfølgelig henger meg på, tall fra dopplere, og ja, jeg ser "Jordmødrene" i smug og holder pusten og presser med dem, mens jeg kjenner lysten etter å føde igjen komme...
Altså, misforstå meg rett, jeg har ingen planer om å kaste meg ut og inn i baby-boom'n av den grunn, men finnes det egentlig noe deiligere enn nyfødtlukt? De knøttsmå nurkene som patter på puppen og så vidt knitrer, bæsjer, gulper og skriker? 
Jeg storgleder meg til å bli tante for første gang, og allerede nå hører jeg VISA-kortet være andpusten og livmora rope etter ny morkake på besøk!

(ignorer mine sexy overarmer, jeg var gravid, trente lite og spiste for 7 kraftige mannfolk....)

Men det er også her savnet mitt stopper......... Jeg elsker ungene mine overalt, ville ikke bytta de bort for alt i verden, men det er jo ingen hemmelighet at nyfødttiden er kort...... Når jeg tenker tilbake på pupp-avvenning, trassalder, klatring for så å falle ned og gi a mor hjerteinfarkt og stressturer man egentlig ikke trenger til legen... Så kommer tiden med barnehage og skole, minitrim, kor, dans, ski, alt man må gjøre "frivillig" for klassetrinnene, og oppkastsjuken... Grøsse meg gru.... Det er hektisk, men går fint med mine 3.. Enn så lenge... Jeg ser for meg en brukt taxi-minibuss, helst 16-seter, som har gått omtrent 500.000 km, trødd brytende mætt mæ unger (ikke bare mine, men også naboens, klassevenner osv osv fordi vi så flott laget avtale om å dele på kjøring..... ), og meg sjøl som sjåfør om noen år.. Og dette skal jeg i tillegg til å jobbe?
For å ta en Jan Thomas: OH MY GOD!  Nei, 3 unger er nok, og jeg har jo selvfølgelig verdens vakreste og beste unger til å videreføre slekta. Til og med av begge kjønn har jeg vært så heldig å få!

Så hvorfor kan det ikke trompes gjennom en ny lov om surrogati i landet her? Jeg, som i følge gynekologen min, har en perfekt hybel og utgang fra den, kunne gjerne lånt bort magen min til noen som ikke er like heldige som meg.   For en lykke det hadde vært, å hjelpe noen å få oppleve livets under....

Talatrengt *bløsh*

Siden jeg er særdeles talatrengt (for dere sør for Sinsen og nord for Vågå, så betyr det pratesyk....) så fant jeg brått ut at jeg skulle kaste meg på bloggbølgen.  Meget mulig jeg kommer til å angre sårt etterhvert, men min kjære Mirakel driver meg nok videre. Skal linke til bloggen hennes om jeg får lov... :P
Blir bare kjapt innlegg for å komme i gang dette her, for klokka 23 kalles natta her i huset...........

Dette kom vel ikke som noen bombe for dere som kjenner meg, og sikkert ikke for dere som ikke kjenner meg, men som veit hvor jeg er fra...
Og for de som stiller seg totalt uvitende til alt jeg hittil har tråkka ut av meg, så er jeg fra Vingrom... Stedet Håkon Brusveen satte på kartet under OL i 19toåfæmti, og WC (vøøøørl køpp faktisk) i skiskyting i 19sjuååtti! (eller var det i 86?)
Jeg liker å tro at jeg (i godt samarbeid med Mirakel) setter bygda på kartet i blandt også, men kanskje ikke med prestasjoner på størrelse med Håkon...?
Poenget mitt, som alltid er vanskelig å treffe, er at Vingrom er faktisk en strålende plass. Jeg hata plassen fra jeg var 12 til 18 omtrent, men nå... *smask*  
Nå skal jeg bare lære meg å gå fortere på ski enn ungene, uten å tryne, så er jeg faktisk en verdig borger jeg også!  Og går ikke det, så kan jeg bare vifte med andelen vi spytta i potten da idrettslaget kjøpte ny tråkkemaskin. Så det så!

Didrik får medalje av Sjølveste'n etter Vingrom-OL



Og det fikk Emma Sofie og